Jeg venter ikke lengre på at den dagsferske avisen i tabloidformat skal dumpe ned i postkassen. Nei, her i huset er det kun få tastetrykk som skal til for å oppdateres på dagens nyheter. Nyhetsredaksjoner som Aftenposten, VG og Dagbladet har jo likevel tatt i bruk nettmediet, derfor velger jeg gledlig gratis tilgang døgnet rundt til fordel for det gode, men gamle avisabonnementet.
Siden 90-tallet har stigningen av brukere til the Word Wide Web steget jevnt og trutt. Derfor har også nyhetsredaksjonenes nettmedier blitt svært viktige for deling av verdensomspennende nyheter. Aktuelle saker publiseres døgnet rundt, og mulighetene er større i nettmediet enn i papiravisen og det tradisjonelle fjernsynet. Nettmediet åpner opp for toveis-kommunikasjon, samt brukerstyring. Dermed har nettbrukere større mulighet for deltakelse enn avisleserne. Etter en undersøkelse gjort av Martin Egebretsen om “Nettavisen og deres brukere”, ble konklusjonen den at “nettavislesere er aktive utforskere som igjen er ute etter sakelig informasjon som kan tilpasses deres behov.”
Spørsmålet blir da hvordan nyhetsredaksjonene kan utnytte nettmediets mektige potensial, da på grunnlag av brukernes krav. Viktigheten ved sakelig informasjon er ikke noe man skal kimse av. Etter Parasie og Dagiral undersøkelse er det ikke alltid slik at det som bør publiseres av viktige saker, ikke alltid kommer frem i lyset, grunnet dataundersøkelser gjort av “programmeringsjournalister” som heller publiserer mindre viktige saker de tror skal “være nytte” for nettavisleserne.
Internettet gir brukerne muligheter for kommunikasjon og samhandlig med redaksjonene. Friheten er mye større i nettmediet. Man kan søke opp nærmest hva som helst av nyheter, og få svar før man rekker å blunke. Dette kan skape utfordringer for redaksjonene da de må utarbeide nyhetsstoff som fanger oppmerksomheten til leseren slik at antall besøkende på siden øker. Nettmediet gir mulighet for redaksjonene til å koble saker sammen i det uendelige, samt legge ved interessante illustrasjoner for å skape større interesse rundt innholdet (se dette innlegget for multimodalitet).
For mange journalister har blogging blitt svært populært de seneste årene. Etter dette innlegget fra Online Journalism Blog gir blogging sjanse for andre til å komme med tilleggsinformasjon om emnet, samt forslag og meninger. Dette skaper kommunikasjonsmuligheter og større samspill mellom journalist og nettbruker, dermed blir ikke leseren like passiv som i de tradisjonelle mediene.
Et godt eksempel der brukere kan komme med meninger og aktuelt stoff er CNNs side iReport. Her lar de frivillige samfunnsinteresserte over hele verden bidra med nyhetsstoff fra alle kriker og kroker av kloden. Dette gir mulighet for stor mediedekning, samt et mer reelt bilde av virkeligheten, sammenliknet med de som kun publiserer nyhetssaker etter interessemålinger fra statistikker og kakediagrammer.
Til syvende og sist tror jeg det handler om innovasjon og kreative løsninger på tradisjonelle tankeganger. Det er viktig at nyhetsredaksjonene tenker ut nye metoder for nyhetsformidling i det digitale mediet. Etter en artikkel fra The Atlantic er det ikke alltid saken i seg selv som fanger leseres oppmerksomhet, men heller hvordan saken formidles ut til folket. Med andre ord, det bør være noe nytt og spennende. Noe morsomt, som nettbrukerne ikke har sett før. Om nysgjerrigheten pirres vil antall klikk komme som perler på en snor.
Bloggoppgave 7, med utgangspunkt i artikler fra The Atlantic, Online Journalism blog og The New York Times, samt pensumartiklene iReporting av Palmer, og Data-driven journalism av Parasie & Dagiral.
Annes refleksjoner 