Tuller du, er det sant?

På Internett finner vi all informasjon vi måtte trenge når det selv passer oss. Det koker over av informasjon, du skal lete lenge for å finne et tema som ikke dekkes på nettet. Men selv om det finnes uendelig av informasjon skal du ikke ta alt for god fisk. Er du er en av dem som har til vane å søke opp alt av vonder som kjennes på kroppen for en “rett” diagnose? Eller den som bare elsker å dele saker helt ukritisk? Eller er du kanskje en flittig nettsurfer som bruker nettet til kilde i skolerelaterte oppgaver? Da er det noen få ting du bør ta til betraktning.

Hvem har skrevet hva, hvor og hvorfor? Altså, hvor fant du informasjonen, hvorfor er det skrevet, hva er skrevet og hvem er det faktisk som har skrevet det?  Er det en høytstående lektor fra et universitet, eller en liten rakker som rett og slett bare vil spille deg et lite puss?

Fordi det ikke finnes noe direkte skille mellom sann og usann informasjon på nett, kan det for mange oppstå problemer grunnet ubetenksom bruk. Gisle Hannemyr skriver i boken “Hva er Internett” at nettet i utgangspunktet var beregnet som et forskernettverk, derfor ble aldri sikkerheten prioritert.

DSC00547 Illustrasjon: Privat

Dagens Internett brukes av langt fler enn bare dagens vitenskapsmenn. Gud og hvermannsen er blitt daglige surfere på world wide web-bølgen, og saker deles så det kost etter. I dagens nettsamfunn forholder de fleste seg ganske ukritisk til saker på nett. Venner og venners venner deler saker og ting på Facebook og andre sosiale medier, uten å stoppe opp for å analysere om det som står faktisk er sant. En artikkel fra forskning.no belyser dette temaet og forteller at vi stoler blindt på venner som deler publikasjoner med oss på sosiale medier.

Så hvordan skal vi forholde oss til all denne delingen? Hva slags virkemidler kan vi som brukere bruke for å finne den riktige informasjonen? Forskning.no nevner at man som bruker bør forholde seg kritisk til kilden samt stille spørsmål til innholdet før man velger å dele det med resten av verden, eller ei.

Hannemyr nevner i “Hva er internett?” at mange av problemene som oppstår på Internett skyldes ubetenksom bruk. Jeg mener at man med en dose sunn fornuft, og et mer kritisk og vurderende syn kan filtrere ut de uriktige opplysningene gjennom sila. Som forskning.no nevner er det gratis å dele noe. Få tenker over at det som deles kan være uekte informasjon, og dette sprer de til vennelista på Facebook, som igjen spres videre.

Dermed; Tenk gjennom det du leser før du sprer det ut til resten av verden, husk at om noe er for godt til å være sant er det som regel det. Ha antennene ute, vær kritisk før du deler. Del med måte.

Bloggoppgave 12 med utgangspunkt i artikkelen fra Forskning.no og Gisle Hannemyrs bok Hva er internett?

Advertisements

Jakten på gullfuglen

En nettjournalists tilsynelatende viktigste hverdagsmål, nemlig å skyte gullfuglen. Der mediebrukerne lever i en såkalt gullalder ifølge Adm.dir i VG Torry Pedersen, blir dette dermed viktigere enn noen gang.

Fra papiravisens krav om journalistisk profesjonalitet og kvalitet, til nettavisens mål om flest antall klikk. Det er slik hverdagen har blitt for nettjournalistene. Istedenfor å legge vekt på gravende og analytisk journalistikk, ligger nå fokuset på å sanke inn x-antall klikk på en sak.

COLOURBOX12610053

Bilde: Colourbox

Så hva gjør dette med nettjournalistikken? Kulturjournalist Jan Zahl fra Aftenbladet nevner i sin kronikk at folk flest mener selv de er mest interessert i viktige og gravende nyheter på nett, men sannheten er en helt annen, noe som nettredaksjonene har full oversikt over gjennom sine daglige målinger. Fordi nettavisene er desperat ute etter treff, er disse målingene med på å sette et utgangspunkt for hva journalistene tror kan sikre flest mulig treff.

Etter Martin Engebretsens bok “Å Skrive for skjermen” er det blitt en utfordring for nettjournalister å bedrive gravende og kritisk journalistikk da dette tar lang tid. Nettredaksjonene er mer opptatt av en såkalt NÅ-journalistikk som går ut på kjapp og kontinuerlig publisering av nyhetsstoff. Det blir dermed vanskelig for journalistene som vil grave i dybden.

div overskrifter3

Bilde: Privat

Jan Zahl nevner i kronikken at overskrifter som “sex” eller “pupper” trekker til seg lesere, derfor er det ikke å stikke under en stol at slike titler er fristende å bruke som agn for å få flest mulig lesere. Det ser ut til at noen nettjournalister mister fokus på egen integritet og seriøsitet til fordel for flest antall klikk og besøkstall, noe som i det lange løp kan svekke troverdigheten hos nettjournalistene. Forstå meg rett, jeg er for overskrifter som pirrer nysgjerrigheten og dermed får en til å klikke seg inn på en sak, men jeg mener det er viktig at overskrifter og innhold faktisk står i samsvar med hverandre.

Kampanje skrev nylig en artikkel der de fra målinger av TNS Gallup forteller at nettavisen nå er blitt større enn den tradisjonelle papiravisen. 60% av alle nordmenn leser daglig nyheter på internett, mot 58% som fortsatt leser papirutgaven. Følgelig vil dette skape enda høyere stressfaktor blandt nettjournalistene. Hvem greier å publisere en sak raskest? Og hva slags saker øker antall besøkende? Jeg tørr påstå at dette må være spørsmål som daglig svirrer i nettjournalistens hode, uten nødvendigvis noe fasitsvar.

Nyheter på nett er mer aktuelt enn noen gang, og konkurransen for antall treff er stor blandt nettredaksjonene. Det er en evigvarende kamp om å nå flest lesere, og det virker for mange journalister svært forlokkende å slenge inn en fiffig tittel som vekker nysgjerrighet. Martin Engebretsen nevner i boken “Å skrive for skjermen” at kravet om attraksjonsverdi er viktig i nettjournalistikken for at publikasjoner skal bli lest. Den perfekte tittelen blir dermed avgjørende for å sanke inn klikk, men trenger den nødvendigvis innholde ord som “sex” og “pupp”? Nei, ikke i mine øyne.

Bloggoppgave 8, med utgangspunkt i kronikk fra Aftenbladet.