En skjermvennlig hverdag

Nettet har forandret journalistrollen sier Jan Thoresen (jfr. bilde under) i en artikkel fra Dagbladet. Journalistikken går gjennom en transformering som følge av digitaliseringen av nyhetene. Skjermen har blitt en stor del av menneskers hverdag, og overgangen fra papir til skjerm er et faktum.

Skjermbilde 2015-03-18 kl. 16.25.23

Skjermdump fra Dagbladet

Teknologien er med oss overalt, og den har gitt oss mulighet til å vurdere, samt være i dialog med nyhetsredaksjonene mye mer enn før. Dagens journalister benytter seg mer og mer av nettbrukerne som kilder, såkalt crowdsourcing, men med et vurderende syn vel og merke. I boken “Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk” av Martin Engebretsen sies det at nettavisleseren er på jakt etter aktuell, relevant, meningsfull og forståelig informasjon som er i hans/hennes nære og fjerne omgivelser. Nettleserne er altså aktive utforskere, og ikke like passive som i papiravisens storhetstid. Journalisten og nettavisleseren samarbeider gjennom dialog og feedback, noe som har endret avisredaksjonenes monologiske arbeidsmetoder, til en symbiose mellom journalist og nettavisleser.

Som følge av nettmediets store potensial er også kravene til brukergrensesnitt steget betraktelig. Nettleseren krever mer enn bare skriftfylte sider uten noe form for multimodalitet. Dette endrer dermed presentasjonsformen til nettjournalisten. Hvordan skal man gjøre stoffet mest mulig interessant? Hva skal man gjøre for å skille seg ut, og få folk til å klikke? Spørsmål som dette er svært sentrale når det kommer til dagens nettjournalisikk. Som nevnt tidligere (i dette innlegget) mener jeg det er viktig å ta i bruk visuelle virkemidler for å styrke ens budskap. Jeg kom over et imponerende eksempel på dette, nemlig en nyhetssak fra The Guardian der lyd, bilde og animasjon går i skjønn forening, og gir oss en historiefortelling utenom det vanlige.

Skjermbilde 2015-03-17 kl. 16.35.34

Skjermdump fra The Guardian

Journalisten kan presentere sitt stoff på helt nye måter enn før, som Martin Engebretsen nevner i “Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk” gir nettet muligheter for å legge frem stoff etter ikke-linære nyhetsstrukturer. Firestrom fra The Guardian er et prakteksempel på denne strukturen. Den innholder blandt annet et innholdskart (til høyre i bildet) der man kan manøvrere seg til andre punkter i artikkelen uten å måtte lese gjennom hele teksten fra start til slutt.

Å presentere nyhetssaker på denne måten kan både pirre nysgjerrigheten, samt øke brukerstyringen hos leseren. Mangfoldet av multimodalt innhold og kortfattede tekster mener jeg kan være med på å øke besøkstallet. På nett går alt i lynets hastighet, og vi har ikke alltid tid til å lese milelange tekster på den lille iPhone-skjermen på bussen tidlig om morgenen. Derfor tror jeg det er viktig at journalistene tenker over hvordan de kan legge frem nyheter på en kortfattelig og enkel måte, som passer for både dataskjerm og iPhone.

Det er ingen tvil om at den digitale verden har endret hverdagen til journalisten. Fordi nettet er et døgnåpent samfunn preges journalistene av å være i et konstant kappløp med hverandre, der det kjempes om de beste nyhetssakene, og de raskeste publiseringene. Jeg tror god journalistikk definitivt kan oppnås på nett, utfordringen ligger i å publisere saker som griper og pirrer en stor gruppe lesere, samt holde på deres interesse. Tross alt er det bare fantasien som setter grenser.

Bloggoppgave 9 med utgangspunkt i “Å skrive for skjermen” av Martin Engebretsen

Jakten på gullfuglen

En nettjournalists tilsynelatende viktigste hverdagsmål, nemlig å skyte gullfuglen. Der mediebrukerne lever i en såkalt gullalder ifølge Adm.dir i VG Torry Pedersen, blir dette dermed viktigere enn noen gang.

Fra papiravisens krav om journalistisk profesjonalitet og kvalitet, til nettavisens mål om flest antall klikk. Det er slik hverdagen har blitt for nettjournalistene. Istedenfor å legge vekt på gravende og analytisk journalistikk, ligger nå fokuset på å sanke inn x-antall klikk på en sak.

COLOURBOX12610053

Bilde: Colourbox

Så hva gjør dette med nettjournalistikken? Kulturjournalist Jan Zahl fra Aftenbladet nevner i sin kronikk at folk flest mener selv de er mest interessert i viktige og gravende nyheter på nett, men sannheten er en helt annen, noe som nettredaksjonene har full oversikt over gjennom sine daglige målinger. Fordi nettavisene er desperat ute etter treff, er disse målingene med på å sette et utgangspunkt for hva journalistene tror kan sikre flest mulig treff.

Etter Martin Engebretsens bok “Å Skrive for skjermen” er det blitt en utfordring for nettjournalister å bedrive gravende og kritisk journalistikk da dette tar lang tid. Nettredaksjonene er mer opptatt av en såkalt NÅ-journalistikk som går ut på kjapp og kontinuerlig publisering av nyhetsstoff. Det blir dermed vanskelig for journalistene som vil grave i dybden.

div overskrifter3

Bilde: Privat

Jan Zahl nevner i kronikken at overskrifter som “sex” eller “pupper” trekker til seg lesere, derfor er det ikke å stikke under en stol at slike titler er fristende å bruke som agn for å få flest mulig lesere. Det ser ut til at noen nettjournalister mister fokus på egen integritet og seriøsitet til fordel for flest antall klikk og besøkstall, noe som i det lange løp kan svekke troverdigheten hos nettjournalistene. Forstå meg rett, jeg er for overskrifter som pirrer nysgjerrigheten og dermed får en til å klikke seg inn på en sak, men jeg mener det er viktig at overskrifter og innhold faktisk står i samsvar med hverandre.

Kampanje skrev nylig en artikkel der de fra målinger av TNS Gallup forteller at nettavisen nå er blitt større enn den tradisjonelle papiravisen. 60% av alle nordmenn leser daglig nyheter på internett, mot 58% som fortsatt leser papirutgaven. Følgelig vil dette skape enda høyere stressfaktor blandt nettjournalistene. Hvem greier å publisere en sak raskest? Og hva slags saker øker antall besøkende? Jeg tørr påstå at dette må være spørsmål som daglig svirrer i nettjournalistens hode, uten nødvendigvis noe fasitsvar.

Nyheter på nett er mer aktuelt enn noen gang, og konkurransen for antall treff er stor blandt nettredaksjonene. Det er en evigvarende kamp om å nå flest lesere, og det virker for mange journalister svært forlokkende å slenge inn en fiffig tittel som vekker nysgjerrighet. Martin Engebretsen nevner i boken “Å skrive for skjermen” at kravet om attraksjonsverdi er viktig i nettjournalistikken for at publikasjoner skal bli lest. Den perfekte tittelen blir dermed avgjørende for å sanke inn klikk, men trenger den nødvendigvis innholde ord som “sex” og “pupp”? Nei, ikke i mine øyne.

Bloggoppgave 8, med utgangspunkt i kronikk fra Aftenbladet.