Tuller du, er det sant?

På Internett finner vi all informasjon vi måtte trenge når det selv passer oss. Det koker over av informasjon, du skal lete lenge for å finne et tema som ikke dekkes på nettet. Men selv om det finnes uendelig av informasjon skal du ikke ta alt for god fisk. Er du er en av dem som har til vane å søke opp alt av vonder som kjennes på kroppen for en “rett” diagnose? Eller den som bare elsker å dele saker helt ukritisk? Eller er du kanskje en flittig nettsurfer som bruker nettet til kilde i skolerelaterte oppgaver? Da er det noen få ting du bør ta til betraktning.

Hvem har skrevet hva, hvor og hvorfor? Altså, hvor fant du informasjonen, hvorfor er det skrevet, hva er skrevet og hvem er det faktisk som har skrevet det?  Er det en høytstående lektor fra et universitet, eller en liten rakker som rett og slett bare vil spille deg et lite puss?

Fordi det ikke finnes noe direkte skille mellom sann og usann informasjon på nett, kan det for mange oppstå problemer grunnet ubetenksom bruk. Gisle Hannemyr skriver i boken “Hva er Internett” at nettet i utgangspunktet var beregnet som et forskernettverk, derfor ble aldri sikkerheten prioritert.

DSC00547 Illustrasjon: Privat

Dagens Internett brukes av langt fler enn bare dagens vitenskapsmenn. Gud og hvermannsen er blitt daglige surfere på world wide web-bølgen, og saker deles så det kost etter. I dagens nettsamfunn forholder de fleste seg ganske ukritisk til saker på nett. Venner og venners venner deler saker og ting på Facebook og andre sosiale medier, uten å stoppe opp for å analysere om det som står faktisk er sant. En artikkel fra forskning.no belyser dette temaet og forteller at vi stoler blindt på venner som deler publikasjoner med oss på sosiale medier.

Så hvordan skal vi forholde oss til all denne delingen? Hva slags virkemidler kan vi som brukere bruke for å finne den riktige informasjonen? Forskning.no nevner at man som bruker bør forholde seg kritisk til kilden samt stille spørsmål til innholdet før man velger å dele det med resten av verden, eller ei.

Hannemyr nevner i “Hva er internett?” at mange av problemene som oppstår på Internett skyldes ubetenksom bruk. Jeg mener at man med en dose sunn fornuft, og et mer kritisk og vurderende syn kan filtrere ut de uriktige opplysningene gjennom sila. Som forskning.no nevner er det gratis å dele noe. Få tenker over at det som deles kan være uekte informasjon, og dette sprer de til vennelista på Facebook, som igjen spres videre.

Dermed; Tenk gjennom det du leser før du sprer det ut til resten av verden, husk at om noe er for godt til å være sant er det som regel det. Ha antennene ute, vær kritisk før du deler. Del med måte.

Bloggoppgave 12 med utgangspunkt i artikkelen fra Forskning.no og Gisle Hannemyrs bok Hva er internett?

Advertisements

Forflyttelsen, eller?

Generasjon Y. Generasjonen som har fått det digitale medium inn med morsmelken. Vi var der da MSN, Facebook og Twitter tok sin innmarsj i samfunnet. Da kommunikasjon og deling via nett ble mer populært enn faktisk kommunikasjon ansikt til ansikt.

De siste årene har utviklingen av sosiale plattformer eksplodert. Facebook, som den første store, ble lansert i Februar 2004, og har siden den gang vært “the place to be” for oss unge, helt til nå. Etter undersøkelser gjort av Piper Jaffray høsten 2014hadde Twitter og Instagram tatt ledelsen over mest brukte sosiale medier blandt unge.

Så hva kan denne forflyttingen komme av? Jeg tror mye av grunnen er at nye medieplattformer pirrer nysgjerrigheten. Samtidlig har også den eldre generasjon omsider oppdaget Facebook, noe som får oss unge til å søke “privatliv” på andre sosiale plattformer. Foreløpig har jeg sluppet billig unna med venneforespørsler fra foreldre og besteforldre, med unntak av én forespørsel fra bestemor. Jeg takket høflig nei.

I kjølevannet av eldrebølgens innmarsj, forflytter vi oss videre til andre plattformer for å kommunisere. I en artikkel fra Dagbladet April 2014 nevnes spesielt Instagram som den nye store. Bildetjenesten har blitt svært populær de siste årene. Du tar et bilde, velger et filter og publiserer kunstverket på få sekunder for hele verden å se, om du ikke har låst bruker da?

Det er nettopp dette som har blitt trenden. Etter en artikkel fra NRK Nordland forteller tiendeklassinger fra Bodø at de har en lukket og en åpen Instagramprofil. Den åpne viser en “pyntet” virkelighet, mens den lukkede er for nærmeste venner der den faktiske virkeligheten av morgentryner og grimaser vises frem.

Pictures

Bilder: Anne Schia (Fra min Instagram)

Vi er flokkdyr, og sosial deling har blitt en del av hverdagen vår, men er det faktisk reellt å si at vi flytter oss vekk fra Facebook til fordel for andre sosiale plattformer? Selv bruker jeg både Instagram, Snapchat, Twitter og også fortsatt Facebook. Dette tror jeg også er tilfellet hos andre unge. Man utforsker nye plattformer, men legger nødvendigvis ikke de gamle på hylla. Nå skal det sies at disse sosiale plattformene har ulike funksjoner, dermed tror jeg ikke Facebook har stor grunn til bekymring, ennå.

Facebook har vært en stor plattform for bedrifter, der de kan reklamere for varene sine. Som nevnt vil nok ikke unge fjerne seg fra Facebook i første omgang, men bedrifter bør se muligheten for markedsføring via andre plattformer også. I følge Kaplans artikkel Users of the World Unite bør bedrifter markedsføre seg der hvor ønsket målgruppe befinner seg. Er vi på Instagram bør markedsføringen skje via Instagram. Det trenger nødvendigvis ikke være vanskeligere å reklamere gjennom mindre åpne plattformer, man må bare tenke litt utenfor den tradisjonelle boksen.

Avslutningsvis skal det nevnes at vi også eksponeres for reklame gjennom magasiner, TV titting og radiolytting. Salgsnæringen har derfor et hav av muligheter for å markedsføre seg gjennom andre medier enn sosiale medier, men om man lykkes gjennom sosiale medier vil dette selvfølgelig være en bonus. Det er nemlig slik at man høster det man sår. 

Bloggoppgave 3, basert på pensumartikkelen Kaplan/Haenlein og disse artiklene om endringer i unges bruk av sosiale medier:

NRK HordalandDaily MailForskning.noForresterDagbladet & Dagens Næringsliv