Derfor bør du lese dette!

Klikk her, vær så snill! Denne saken bør du lese. Dette vil du bare ikke gå glipp av. Ekspertene svarer, og du blir noen hakk smartere for hvert klikk, tro meg. Det er slik dagens nettjournalistikk utarter seg. Derfor vil jeg fortsette med å reflektere litt rundt denne fortreffelige klikk-journalistikken.

Det sies at den klassiske nordiske journalistikken bygger på informasjon, samfunnskritikk, debatt og kommentarfunksjoner. De skal være såkalte vaktbikkjer for mannen på gata, og vise både formidling-, kilde- og analyseferdigheter. Skulle tro at analytisk og kritisk journalistikk skulle seire, men den gang ei. Det viser seg at gjennom “forskning” klikker du og jeg kun på saker der ekspertene guider oss i riktig retning. Om det handler om veien til sommerkroppen eller hvordan slutte å røyke spiller ingen rolle. Journalisten skal bare ha treffene sine, og etter denne “forskningen” er det overskrifter som dette som får oss til å klikke.

breaking news button on computer keyboard pc key

Bilde: Colourbox

Journalistens tradisjonelle prinsipper går ut på å undersøke, vurdere, utvelge, samt formidle saker ut til folket, men dagens nettjournalistikk ser ut til å benytte seg av langt mer utradisjonelle fremgangsmåter for å nå sin herskare. Nå skal jeg ikke skjære alle over en kam, mange er flinke til å skape et nokså godt samarbeid mellom redaksjon og bruker, men mange nettjournalister er også eksemplariske til å skrive ubetydlige nettnyheter der vi klikker oss selv dumme.

Journalistene skal ha brød på bordet, og de ender med å spre dumdristige og nokså ubetydlige nyheter som ild i tørt gress. Scroller meg nedover dagbladet for øyeblikket, er så heldig å få muligheten til å vite hvem av deltakerne som er Trianas favoritter i Paradise Hotell, og ikke nok med det, sannelig skal ikke datteren til kjendisskuespillerne Blake Lively og Ryan Reynold ha guttenavn også!

Skjermbilde 2015-03-23 kl. 16.05.57

 

Skjermdump fra dagbladet.no

Ingen viktigere nyheter enn dette spørr du? Joda, i suppa av nyheter om Paradise Hotel og kjendisbarn kan jeg skimte en sak om Sveriges farligste mann (dømt for tre mordbranner) som soner ferdig neste år, samt terrorister som søker asyl i Norge.

Hva salgs effekt har så dette på meg og deg? Kjendisnytt, matoppskrifter og sexopplevelser i salig blanding med sport, dødsulykker og terrorisme? Nyheter og underholdning side om side, i skjønn forening. Vi blir sittende i halvsøvne å glane på en skjerm som gir oss litt av alt og ingenting.

Om vi noen gang får skikk på dette klikkhysteriet vet nå ikke jeg. I den herlige godteskåla av søtt og salt skal jeg spare klikkene mine til de viktigste sakene heller enn Rihannas beste selfie-triks. Ironisk nok må jeg klikke meg bort fra VGs hovedside for å holde meg oppdatert på det viktigste (se bilde under). En ting er i alle fall sikkert; jeg skal tenke gjennom mine klikk, jeg skal klikke med måte, og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme.

Skjermbilde 2015-03-23 kl. 16.08.01 Skjermdump fra vg.no

Bloggoppgave 11 med utgangspunkt i denne kronikken fra Aftenposten, pensumlitteratur, samt forelesninger.

En skjermvennlig hverdag

Nettet har forandret journalistrollen sier Jan Thoresen (jfr. bilde under) i en artikkel fra Dagbladet. Journalistikken går gjennom en transformering som følge av digitaliseringen av nyhetene. Skjermen har blitt en stor del av menneskers hverdag, og overgangen fra papir til skjerm er et faktum.

Skjermbilde 2015-03-18 kl. 16.25.23

Skjermdump fra Dagbladet

Teknologien er med oss overalt, og den har gitt oss mulighet til å vurdere, samt være i dialog med nyhetsredaksjonene mye mer enn før. Dagens journalister benytter seg mer og mer av nettbrukerne som kilder, såkalt crowdsourcing, men med et vurderende syn vel og merke. I boken “Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk” av Martin Engebretsen sies det at nettavisleseren er på jakt etter aktuell, relevant, meningsfull og forståelig informasjon som er i hans/hennes nære og fjerne omgivelser. Nettleserne er altså aktive utforskere, og ikke like passive som i papiravisens storhetstid. Journalisten og nettavisleseren samarbeider gjennom dialog og feedback, noe som har endret avisredaksjonenes monologiske arbeidsmetoder, til en symbiose mellom journalist og nettavisleser.

Som følge av nettmediets store potensial er også kravene til brukergrensesnitt steget betraktelig. Nettleseren krever mer enn bare skriftfylte sider uten noe form for multimodalitet. Dette endrer dermed presentasjonsformen til nettjournalisten. Hvordan skal man gjøre stoffet mest mulig interessant? Hva skal man gjøre for å skille seg ut, og få folk til å klikke? Spørsmål som dette er svært sentrale når det kommer til dagens nettjournalisikk. Som nevnt tidligere (i dette innlegget) mener jeg det er viktig å ta i bruk visuelle virkemidler for å styrke ens budskap. Jeg kom over et imponerende eksempel på dette, nemlig en nyhetssak fra The Guardian der lyd, bilde og animasjon går i skjønn forening, og gir oss en historiefortelling utenom det vanlige.

Skjermbilde 2015-03-17 kl. 16.35.34

Skjermdump fra The Guardian

Journalisten kan presentere sitt stoff på helt nye måter enn før, som Martin Engebretsen nevner i “Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk” gir nettet muligheter for å legge frem stoff etter ikke-linære nyhetsstrukturer. Firestrom fra The Guardian er et prakteksempel på denne strukturen. Den innholder blandt annet et innholdskart (til høyre i bildet) der man kan manøvrere seg til andre punkter i artikkelen uten å måtte lese gjennom hele teksten fra start til slutt.

Å presentere nyhetssaker på denne måten kan både pirre nysgjerrigheten, samt øke brukerstyringen hos leseren. Mangfoldet av multimodalt innhold og kortfattede tekster mener jeg kan være med på å øke besøkstallet. På nett går alt i lynets hastighet, og vi har ikke alltid tid til å lese milelange tekster på den lille iPhone-skjermen på bussen tidlig om morgenen. Derfor tror jeg det er viktig at journalistene tenker over hvordan de kan legge frem nyheter på en kortfattelig og enkel måte, som passer for både dataskjerm og iPhone.

Det er ingen tvil om at den digitale verden har endret hverdagen til journalisten. Fordi nettet er et døgnåpent samfunn preges journalistene av å være i et konstant kappløp med hverandre, der det kjempes om de beste nyhetssakene, og de raskeste publiseringene. Jeg tror god journalistikk definitivt kan oppnås på nett, utfordringen ligger i å publisere saker som griper og pirrer en stor gruppe lesere, samt holde på deres interesse. Tross alt er det bare fantasien som setter grenser.

Bloggoppgave 9 med utgangspunkt i “Å skrive for skjermen” av Martin Engebretsen