Tuller du, er det sant?

På Internett finner vi all informasjon vi måtte trenge når det selv passer oss. Det koker over av informasjon, du skal lete lenge for å finne et tema som ikke dekkes på nettet. Men selv om det finnes uendelig av informasjon skal du ikke ta alt for god fisk. Er du er en av dem som har til vane å søke opp alt av vonder som kjennes på kroppen for en “rett” diagnose? Eller den som bare elsker å dele saker helt ukritisk? Eller er du kanskje en flittig nettsurfer som bruker nettet til kilde i skolerelaterte oppgaver? Da er det noen få ting du bør ta til betraktning.

Hvem har skrevet hva, hvor og hvorfor? Altså, hvor fant du informasjonen, hvorfor er det skrevet, hva er skrevet og hvem er det faktisk som har skrevet det?  Er det en høytstående lektor fra et universitet, eller en liten rakker som rett og slett bare vil spille deg et lite puss?

Fordi det ikke finnes noe direkte skille mellom sann og usann informasjon på nett, kan det for mange oppstå problemer grunnet ubetenksom bruk. Gisle Hannemyr skriver i boken “Hva er Internett” at nettet i utgangspunktet var beregnet som et forskernettverk, derfor ble aldri sikkerheten prioritert.

DSC00547 Illustrasjon: Privat

Dagens Internett brukes av langt fler enn bare dagens vitenskapsmenn. Gud og hvermannsen er blitt daglige surfere på world wide web-bølgen, og saker deles så det kost etter. I dagens nettsamfunn forholder de fleste seg ganske ukritisk til saker på nett. Venner og venners venner deler saker og ting på Facebook og andre sosiale medier, uten å stoppe opp for å analysere om det som står faktisk er sant. En artikkel fra forskning.no belyser dette temaet og forteller at vi stoler blindt på venner som deler publikasjoner med oss på sosiale medier.

Så hvordan skal vi forholde oss til all denne delingen? Hva slags virkemidler kan vi som brukere bruke for å finne den riktige informasjonen? Forskning.no nevner at man som bruker bør forholde seg kritisk til kilden samt stille spørsmål til innholdet før man velger å dele det med resten av verden, eller ei.

Hannemyr nevner i “Hva er internett?” at mange av problemene som oppstår på Internett skyldes ubetenksom bruk. Jeg mener at man med en dose sunn fornuft, og et mer kritisk og vurderende syn kan filtrere ut de uriktige opplysningene gjennom sila. Som forskning.no nevner er det gratis å dele noe. Få tenker over at det som deles kan være uekte informasjon, og dette sprer de til vennelista på Facebook, som igjen spres videre.

Dermed; Tenk gjennom det du leser før du sprer det ut til resten av verden, husk at om noe er for godt til å være sant er det som regel det. Ha antennene ute, vær kritisk før du deler. Del med måte.

Bloggoppgave 12 med utgangspunkt i artikkelen fra Forskning.no og Gisle Hannemyrs bok Hva er internett?

Online-effekten

Da jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg utsatt for identitetstyveri. En person hacket seg inn på mailadressen min, og utga seg for å være meg gjennom MSN og andre sosiale medier, der han/hun kritiserte vennene mine. Jeg anmeldte dette til politiet, men fant aldri ut hvem denne noen var.

Som en del av generasjon Y har jeg vokst opp i takt med de digitale mediene. Jeg minnes de første mobiltelefonene og de store, firkantede datamaskinene som nå er blitt erstattet med smarttelefoner og syltynne brett med touchfunksjon. Internett har gått fra å være et forskningsverktøy, til å bli et verdensomspennende fenomen hvor man kan ytre meninger, kommunisere og skape virituelle verdner med bare få tastetrykk. Mange foretrekker den virituelle verden, en egenskapt fantasiverden, til fordel for det virkelige samfunnet, og det er blitt vanligere å kommunisere med hverandre via sosiale medier enn ansikt til ansikt. Har vi som brukere dermed blitt mer isolert fra samfunnet, som følge av den digitale verden?

IMG_8629

Bilde: Anne Schia

Pr. dags dato er det over 3 milliarder brukere av Internett, og antallet øker. Ingen styrer over nettet, og terskelen for hva som bør sies og publiseres er lav. Man trenger ikke stå opp for egne meninger i like stor grad som i det virkelige samfunnet. Man er kun et navn på en skjerm (et navn som ikke engang trenger å være ens eget), og for mange blir det lettere å oppføre seg litt “på kanten” av hva man ellers ville gjort.

Samfunnet står over en rekke utfordringer knyttet til digitale platformer. Identitetstyveri, mobbing og hetsing har spredd seg som ild i tørt gress, som følge av konstant tilgang til Internett. I dag er det heller uvanlig å være avkoblet fra nettet. Vi er koblet opp via telefoner, nettbrett og datamaskiner, har tilgang på jobben, på bussen, ja rett og slett over alt.

Om nettet ble regulert ville kanskje friheten bli noe innskrenket. Noe som igjen hadde skrenket inn den negative bruken som følge av de digitale mediene. Hadde man blitt oppdaget og straffet for å ha bedrevet ulovligheter på nett, ville flere kanskje tenkt gjennom hva de gjorde før de faktisk gjorde det. Fordi samfunnet har lite kontroll over nettet er det vanskelig å luke ut de med tvilende intensjoner.

På den positive siden gir nettets frihet mulighet til å skape debatt om samfunnsmessige forhold via blogger og forumer, som det overordnede samfunnet igjen har lite kontroll over. Det jeg skriver på jenterommet kan nås til andre siden av kloden på få sekunder. Ved kun få tastetrykk har vi nærmest uendelig tilgang til informasjon. Som forfatter Jon Bing en gang sa: “Bibilotekene er stort sett stengt, Internett er åpnet hele døgnet”. Vi trenger ikke lengre bevege oss utenfor husets fire vegger for å få svar på spørsmål som opplysningstiden, 2. Verdenskrig, eller kjente matoppskrifter for den saks skyld.

Internett er under konstant utvikling, og jeg tror det er viktig at vi som samfunn utvikler oss i takt med det digitale mediet. Om vi tilegner oss mer kunnskap og bruker et snev av fornuft, tror jeg ikke nødvendigvis det vil skade samfunnet i stor skala. Som den gyldne regel så pent uttrykker – “gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg”. 

Bloggoppgave 2, basert på Lawrence Lessings “Code verson 2.0”.

Mål og mening

2015. Jeg starter med blanke ark. Et nytt semester, samt et nytt år er i full gang, og jeg bretter opp ermene til KOM109. Digitale medier er i vinden som aldri før, men å formidle gjennom slike plattformer er ikke alltid like enkelt. Hvordan kan jeg holde på et publikum? Hva slags kommunikative grep kan jeg bruke for å gjøre teksten interessant? Hva må jeg gjøre for å nå ut til flest mulig?

Jeg ønsker å lære sammenheng mellom god formidling og interessante tekster. Innarbeide meg et mer kritisk og vurderende syn på digitale medier, samt metoder for formidling. Jeg vet ikke om det finnes noen fasitsvar på dette, men jeg ønsker å bli mer innsiktsfull til nettbaserte medier, noe jeg tror dette kurset kan hjelpe meg med. Jeg tror derfor at en kombinasjon av forelesning og gruppebasert undervisning kan være til nytte for å få teoretisk, og praktisk lærdom til digital formidling.

Social Media Chalk Drawing

 

Bilde: Colourbox

Mine mål for kurset er å få forståelse på spørsmålene jeg nevner ovenfor, samt bli en bedre skribent, og kritikker til de digitale mediene. Internettets uendelige verden åpner for en hel del av muligheter, der vi som brukere også kan være produsenter. Rollen som passiv mottaker viskes ut i det digitale mediumet, noe som gjør den digitale verdenen svært interessant i mine øyne.

Bloggoppgave 1