En skjermvennlig hverdag

Nettet har forandret journalistrollen sier Jan Thoresen (jfr. bilde under) i en artikkel fra Dagbladet. Journalistikken går gjennom en transformering som følge av digitaliseringen av nyhetene. Skjermen har blitt en stor del av menneskers hverdag, og overgangen fra papir til skjerm er et faktum.

Skjermbilde 2015-03-18 kl. 16.25.23

Skjermdump fra Dagbladet

Teknologien er med oss overalt, og den har gitt oss mulighet til å vurdere, samt være i dialog med nyhetsredaksjonene mye mer enn før. Dagens journalister benytter seg mer og mer av nettbrukerne som kilder, såkalt crowdsourcing, men med et vurderende syn vel og merke. I boken “Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk” av Martin Engebretsen sies det at nettavisleseren er på jakt etter aktuell, relevant, meningsfull og forståelig informasjon som er i hans/hennes nære og fjerne omgivelser. Nettleserne er altså aktive utforskere, og ikke like passive som i papiravisens storhetstid. Journalisten og nettavisleseren samarbeider gjennom dialog og feedback, noe som har endret avisredaksjonenes monologiske arbeidsmetoder, til en symbiose mellom journalist og nettavisleser.

Som følge av nettmediets store potensial er også kravene til brukergrensesnitt steget betraktelig. Nettleseren krever mer enn bare skriftfylte sider uten noe form for multimodalitet. Dette endrer dermed presentasjonsformen til nettjournalisten. Hvordan skal man gjøre stoffet mest mulig interessant? Hva skal man gjøre for å skille seg ut, og få folk til å klikke? Spørsmål som dette er svært sentrale når det kommer til dagens nettjournalisikk. Som nevnt tidligere (i dette innlegget) mener jeg det er viktig å ta i bruk visuelle virkemidler for å styrke ens budskap. Jeg kom over et imponerende eksempel på dette, nemlig en nyhetssak fra The Guardian der lyd, bilde og animasjon går i skjønn forening, og gir oss en historiefortelling utenom det vanlige.

Skjermbilde 2015-03-17 kl. 16.35.34

Skjermdump fra The Guardian

Journalisten kan presentere sitt stoff på helt nye måter enn før, som Martin Engebretsen nevner i “Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk” gir nettet muligheter for å legge frem stoff etter ikke-linære nyhetsstrukturer. Firestrom fra The Guardian er et prakteksempel på denne strukturen. Den innholder blandt annet et innholdskart (til høyre i bildet) der man kan manøvrere seg til andre punkter i artikkelen uten å måtte lese gjennom hele teksten fra start til slutt.

Å presentere nyhetssaker på denne måten kan både pirre nysgjerrigheten, samt øke brukerstyringen hos leseren. Mangfoldet av multimodalt innhold og kortfattede tekster mener jeg kan være med på å øke besøkstallet. På nett går alt i lynets hastighet, og vi har ikke alltid tid til å lese milelange tekster på den lille iPhone-skjermen på bussen tidlig om morgenen. Derfor tror jeg det er viktig at journalistene tenker over hvordan de kan legge frem nyheter på en kortfattelig og enkel måte, som passer for både dataskjerm og iPhone.

Det er ingen tvil om at den digitale verden har endret hverdagen til journalisten. Fordi nettet er et døgnåpent samfunn preges journalistene av å være i et konstant kappløp med hverandre, der det kjempes om de beste nyhetssakene, og de raskeste publiseringene. Jeg tror god journalistikk definitivt kan oppnås på nett, utfordringen ligger i å publisere saker som griper og pirrer en stor gruppe lesere, samt holde på deres interesse. Tross alt er det bare fantasien som setter grenser.

Bloggoppgave 9 med utgangspunkt i “Å skrive for skjermen” av Martin Engebretsen

Advertisements

Samspillet

Jeg venter ikke lengre på at den dagsferske avisen i tabloidformat skal dumpe ned i postkassen. Nei, her i huset er det kun få tastetrykk som skal til for å oppdateres på dagens nyheter. Nyhetsredaksjoner som Aftenposten, VG og Dagbladet har jo likevel tatt i bruk nettmediet, derfor velger jeg gledlig gratis tilgang døgnet rundt til fordel for det gode, men gamle avisabonnementet.

COLOURBOX7073038

Bilde: Colourbox

Siden 90-tallet har stigningen av brukere til the Word Wide Web steget jevnt og trutt. Derfor har også nyhetsredaksjonenes nettmedier blitt svært viktige for deling av verdensomspennende nyheter. Aktuelle saker publiseres døgnet rundt, og mulighetene er større i nettmediet enn i papiravisen og det tradisjonelle fjernsynet. Nettmediet åpner opp for toveis-kommunikasjon, samt brukerstyring. Dermed har nettbrukere større mulighet for deltakelse enn avisleserne. Etter en undersøkelse gjort av Martin Egebretsen om “Nettavisen og deres brukere”, ble konklusjonen den at “nettavislesere er aktive utforskere som igjen er ute etter sakelig informasjon som kan tilpasses deres behov.”

Spørsmålet blir da hvordan nyhetsredaksjonene kan utnytte nettmediets mektige potensial, da på grunnlag av brukernes krav. Viktigheten ved sakelig informasjon er ikke noe man skal kimse av. Etter Parasie og Dagiral undersøkelse er det ikke alltid slik at det som bør publiseres av viktige saker, ikke alltid kommer frem i lyset, grunnet dataundersøkelser gjort av “programmeringsjournalister” som heller publiserer mindre viktige saker de tror skal “være nytte” for nettavisleserne.

Internettet gir brukerne muligheter for kommunikasjon og samhandlig med redaksjonene. Friheten er mye større i nettmediet. Man kan søke opp nærmest hva som helst av nyheter, og få svar før man rekker å blunke. Dette kan skape utfordringer for redaksjonene da de må utarbeide nyhetsstoff som fanger oppmerksomheten til leseren slik at antall besøkende på siden øker. Nettmediet gir mulighet for redaksjonene til å koble saker sammen i det uendelige, samt legge ved interessante illustrasjoner for å skape større interesse rundt innholdet (se dette innlegget for multimodalitet).

For mange journalister har blogging blitt svært populært de seneste årene. Etter dette innlegget fra Online Journalism Blog gir blogging sjanse for andre til å komme med tilleggsinformasjon om emnet, samt forslag og meninger. Dette skaper kommunikasjonsmuligheter og større samspill mellom journalist og nettbruker, dermed blir ikke leseren like passiv som i de tradisjonelle mediene.

COLOURBOX_SAMPLE4638973

Bilde: Colourbox

Et godt eksempel der brukere kan komme med meninger og aktuelt stoff er CNNs side iReport. Her lar de frivillige samfunnsinteresserte over hele verden bidra med nyhetsstoff fra alle kriker og kroker av kloden. Dette gir mulighet for stor mediedekning, samt et mer reelt bilde av virkeligheten, sammenliknet med de som kun publiserer nyhetssaker etter interessemålinger fra statistikker og kakediagrammer.

Skjermbilde 2015-02-20 kl. 12.23.24

Skjermdump fra CNN iReport

Til syvende og sist tror jeg det handler om innovasjon og kreative løsninger på tradisjonelle tankeganger. Det er viktig at nyhetsredaksjonene tenker ut nye metoder for nyhetsformidling i det digitale mediet. Etter en artikkel fra The Atlantic er det ikke alltid saken i seg selv som fanger leseres oppmerksomhet, men heller hvordan saken formidles ut til folket. Med andre ord, det bør være noe nytt og spennende. Noe morsomt, som nettbrukerne ikke har sett før. Om nysgjerrigheten pirres vil antall klikk komme som perler på en snor.

Bloggoppgave 7, med utgangspunkt i artikler fra The Atlantic, Online Journalism blog og The New York Times, samt pensumartiklene  iReporting av Palmer, og Data-driven journalism av  Parasie & Dagiral.