Tuller du, er det sant?

På Internett finner vi all informasjon vi måtte trenge når det selv passer oss. Det koker over av informasjon, du skal lete lenge for å finne et tema som ikke dekkes på nettet. Men selv om det finnes uendelig av informasjon skal du ikke ta alt for god fisk. Er du er en av dem som har til vane å søke opp alt av vonder som kjennes på kroppen for en “rett” diagnose? Eller den som bare elsker å dele saker helt ukritisk? Eller er du kanskje en flittig nettsurfer som bruker nettet til kilde i skolerelaterte oppgaver? Da er det noen få ting du bør ta til betraktning.

Hvem har skrevet hva, hvor og hvorfor? Altså, hvor fant du informasjonen, hvorfor er det skrevet, hva er skrevet og hvem er det faktisk som har skrevet det?  Er det en høytstående lektor fra et universitet, eller en liten rakker som rett og slett bare vil spille deg et lite puss?

Fordi det ikke finnes noe direkte skille mellom sann og usann informasjon på nett, kan det for mange oppstå problemer grunnet ubetenksom bruk. Gisle Hannemyr skriver i boken “Hva er Internett” at nettet i utgangspunktet var beregnet som et forskernettverk, derfor ble aldri sikkerheten prioritert.

DSC00547 Illustrasjon: Privat

Dagens Internett brukes av langt fler enn bare dagens vitenskapsmenn. Gud og hvermannsen er blitt daglige surfere på world wide web-bølgen, og saker deles så det kost etter. I dagens nettsamfunn forholder de fleste seg ganske ukritisk til saker på nett. Venner og venners venner deler saker og ting på Facebook og andre sosiale medier, uten å stoppe opp for å analysere om det som står faktisk er sant. En artikkel fra forskning.no belyser dette temaet og forteller at vi stoler blindt på venner som deler publikasjoner med oss på sosiale medier.

Så hvordan skal vi forholde oss til all denne delingen? Hva slags virkemidler kan vi som brukere bruke for å finne den riktige informasjonen? Forskning.no nevner at man som bruker bør forholde seg kritisk til kilden samt stille spørsmål til innholdet før man velger å dele det med resten av verden, eller ei.

Hannemyr nevner i “Hva er internett?” at mange av problemene som oppstår på Internett skyldes ubetenksom bruk. Jeg mener at man med en dose sunn fornuft, og et mer kritisk og vurderende syn kan filtrere ut de uriktige opplysningene gjennom sila. Som forskning.no nevner er det gratis å dele noe. Få tenker over at det som deles kan være uekte informasjon, og dette sprer de til vennelista på Facebook, som igjen spres videre.

Dermed; Tenk gjennom det du leser før du sprer det ut til resten av verden, husk at om noe er for godt til å være sant er det som regel det. Ha antennene ute, vær kritisk før du deler. Del med måte.

Bloggoppgave 12 med utgangspunkt i artikkelen fra Forskning.no og Gisle Hannemyrs bok Hva er internett?

Advertisements

Derfor bør du lese dette!

Klikk her, vær så snill! Denne saken bør du lese. Dette vil du bare ikke gå glipp av. Ekspertene svarer, og du blir noen hakk smartere for hvert klikk, tro meg. Det er slik dagens nettjournalistikk utarter seg. Derfor vil jeg fortsette med å reflektere litt rundt denne fortreffelige klikk-journalistikken.

Det sies at den klassiske nordiske journalistikken bygger på informasjon, samfunnskritikk, debatt og kommentarfunksjoner. De skal være såkalte vaktbikkjer for mannen på gata, og vise både formidling-, kilde- og analyseferdigheter. Skulle tro at analytisk og kritisk journalistikk skulle seire, men den gang ei. Det viser seg at gjennom “forskning” klikker du og jeg kun på saker der ekspertene guider oss i riktig retning. Om det handler om veien til sommerkroppen eller hvordan slutte å røyke spiller ingen rolle. Journalisten skal bare ha treffene sine, og etter denne “forskningen” er det overskrifter som dette som får oss til å klikke.

breaking news button on computer keyboard pc key

Bilde: Colourbox

Journalistens tradisjonelle prinsipper går ut på å undersøke, vurdere, utvelge, samt formidle saker ut til folket, men dagens nettjournalistikk ser ut til å benytte seg av langt mer utradisjonelle fremgangsmåter for å nå sin herskare. Nå skal jeg ikke skjære alle over en kam, mange er flinke til å skape et nokså godt samarbeid mellom redaksjon og bruker, men mange nettjournalister er også eksemplariske til å skrive ubetydlige nettnyheter der vi klikker oss selv dumme.

Journalistene skal ha brød på bordet, og de ender med å spre dumdristige og nokså ubetydlige nyheter som ild i tørt gress. Scroller meg nedover dagbladet for øyeblikket, er så heldig å få muligheten til å vite hvem av deltakerne som er Trianas favoritter i Paradise Hotell, og ikke nok med det, sannelig skal ikke datteren til kjendisskuespillerne Blake Lively og Ryan Reynold ha guttenavn også!

Skjermbilde 2015-03-23 kl. 16.05.57

 

Skjermdump fra dagbladet.no

Ingen viktigere nyheter enn dette spørr du? Joda, i suppa av nyheter om Paradise Hotel og kjendisbarn kan jeg skimte en sak om Sveriges farligste mann (dømt for tre mordbranner) som soner ferdig neste år, samt terrorister som søker asyl i Norge.

Hva salgs effekt har så dette på meg og deg? Kjendisnytt, matoppskrifter og sexopplevelser i salig blanding med sport, dødsulykker og terrorisme? Nyheter og underholdning side om side, i skjønn forening. Vi blir sittende i halvsøvne å glane på en skjerm som gir oss litt av alt og ingenting.

Om vi noen gang får skikk på dette klikkhysteriet vet nå ikke jeg. I den herlige godteskåla av søtt og salt skal jeg spare klikkene mine til de viktigste sakene heller enn Rihannas beste selfie-triks. Ironisk nok må jeg klikke meg bort fra VGs hovedside for å holde meg oppdatert på det viktigste (se bilde under). En ting er i alle fall sikkert; jeg skal tenke gjennom mine klikk, jeg skal klikke med måte, og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme.

Skjermbilde 2015-03-23 kl. 16.08.01 Skjermdump fra vg.no

Bloggoppgave 11 med utgangspunkt i denne kronikken fra Aftenposten, pensumlitteratur, samt forelesninger.

Samspillet

Jeg venter ikke lengre på at den dagsferske avisen i tabloidformat skal dumpe ned i postkassen. Nei, her i huset er det kun få tastetrykk som skal til for å oppdateres på dagens nyheter. Nyhetsredaksjoner som Aftenposten, VG og Dagbladet har jo likevel tatt i bruk nettmediet, derfor velger jeg gledlig gratis tilgang døgnet rundt til fordel for det gode, men gamle avisabonnementet.

COLOURBOX7073038

Bilde: Colourbox

Siden 90-tallet har stigningen av brukere til the Word Wide Web steget jevnt og trutt. Derfor har også nyhetsredaksjonenes nettmedier blitt svært viktige for deling av verdensomspennende nyheter. Aktuelle saker publiseres døgnet rundt, og mulighetene er større i nettmediet enn i papiravisen og det tradisjonelle fjernsynet. Nettmediet åpner opp for toveis-kommunikasjon, samt brukerstyring. Dermed har nettbrukere større mulighet for deltakelse enn avisleserne. Etter en undersøkelse gjort av Martin Egebretsen om “Nettavisen og deres brukere”, ble konklusjonen den at “nettavislesere er aktive utforskere som igjen er ute etter sakelig informasjon som kan tilpasses deres behov.”

Spørsmålet blir da hvordan nyhetsredaksjonene kan utnytte nettmediets mektige potensial, da på grunnlag av brukernes krav. Viktigheten ved sakelig informasjon er ikke noe man skal kimse av. Etter Parasie og Dagiral undersøkelse er det ikke alltid slik at det som bør publiseres av viktige saker, ikke alltid kommer frem i lyset, grunnet dataundersøkelser gjort av “programmeringsjournalister” som heller publiserer mindre viktige saker de tror skal “være nytte” for nettavisleserne.

Internettet gir brukerne muligheter for kommunikasjon og samhandlig med redaksjonene. Friheten er mye større i nettmediet. Man kan søke opp nærmest hva som helst av nyheter, og få svar før man rekker å blunke. Dette kan skape utfordringer for redaksjonene da de må utarbeide nyhetsstoff som fanger oppmerksomheten til leseren slik at antall besøkende på siden øker. Nettmediet gir mulighet for redaksjonene til å koble saker sammen i det uendelige, samt legge ved interessante illustrasjoner for å skape større interesse rundt innholdet (se dette innlegget for multimodalitet).

For mange journalister har blogging blitt svært populært de seneste årene. Etter dette innlegget fra Online Journalism Blog gir blogging sjanse for andre til å komme med tilleggsinformasjon om emnet, samt forslag og meninger. Dette skaper kommunikasjonsmuligheter og større samspill mellom journalist og nettbruker, dermed blir ikke leseren like passiv som i de tradisjonelle mediene.

COLOURBOX_SAMPLE4638973

Bilde: Colourbox

Et godt eksempel der brukere kan komme med meninger og aktuelt stoff er CNNs side iReport. Her lar de frivillige samfunnsinteresserte over hele verden bidra med nyhetsstoff fra alle kriker og kroker av kloden. Dette gir mulighet for stor mediedekning, samt et mer reelt bilde av virkeligheten, sammenliknet med de som kun publiserer nyhetssaker etter interessemålinger fra statistikker og kakediagrammer.

Skjermbilde 2015-02-20 kl. 12.23.24

Skjermdump fra CNN iReport

Til syvende og sist tror jeg det handler om innovasjon og kreative løsninger på tradisjonelle tankeganger. Det er viktig at nyhetsredaksjonene tenker ut nye metoder for nyhetsformidling i det digitale mediet. Etter en artikkel fra The Atlantic er det ikke alltid saken i seg selv som fanger leseres oppmerksomhet, men heller hvordan saken formidles ut til folket. Med andre ord, det bør være noe nytt og spennende. Noe morsomt, som nettbrukerne ikke har sett før. Om nysgjerrigheten pirres vil antall klikk komme som perler på en snor.

Bloggoppgave 7, med utgangspunkt i artikler fra The Atlantic, Online Journalism blog og The New York Times, samt pensumartiklene  iReporting av Palmer, og Data-driven journalism av  Parasie & Dagiral.