Et hav av muligheter

Jeg sitter for øyeblikket å leser en artikkel fra Aftenposten angående terrorangrepet i København. Plutselig dukker det opp en uthevet lenke kalt “kart over det dramatiske terrordøgnet”, og jeg velger dermed å klikke på denne. På få sekunder åpnes en ny side med en illustrasjon av et kart for hvor skytingen fant sted. Den digitale revolusjonen har gjort lesing til noe annet enn det en gang var. Nettet åpner for nye muligheter, og man trenger ikke lengre bla seg fra side til side i en bestemt rekkefølge som i en bok, avsnitt for avsnitt.

Hypertekst er et sentralt ord når det kommer til digitale medier. Det er nemlig slik at dette inngår i de fleste tekster publisert på nett. Funksjonen til hyperteksten fungerer slik at du trykker på en uthevet kobling (også kalt peker) i teksten, som så vil transportere deg til en ny tekst på andre siden av koblingen, med forhåpentligvis noenlunde relatert innhold til teksten du opprinnelig utforsket.

Illustrasjon av hypertekstens funksjon:

http___makeagif.com__media_2-10-2015_BaP3V_

 Animasjon: Privat

Bruk av hypertekst kan både ha fordeler og ulemper. Om man benytter seg av fenomenet på riktig måte, kan det fungere svært så bra, men fallgruvene er også mange. Da spesielt med tanke på leserens sammenhengede forståelse (koherens), og meningsdannelse av innholdet. En blogg eller nyhetsartikkel med utallige hyperlenker kan i første omgang forstyrre flyten i lesingen, men den kan også skape uforståelighet til innholdet dersom koblingen sender deg til en side som har liten relasjon til innholdet du utforsket på det opprinnelige nettstedet.

Etter Martin Engebretsens bok “Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk” poengteres det at man må ta hensyn til leserens behov for sammenheng. Man kan ikke pøse på med hypertekst og tro at dette gir leseren mer forståelighet. Dette må altså gjøres på en fornuftig og hensiktsmessig måte. Det er viktig at leseren ser en meningshelhet ved alle hypertekstene, og at sammenhengen mellom dem gir forståelse for leseren.

Det positive ved bruk av hypertekster er at man gir et større innhold til en tekst. Dette ved å supplementere med lenker til andre tekster med et relaterende emne. Her på bloggen har jeg selv benyttet meg av hyperlenker i flere innlegg (se bilde nedenfor), både for å referere, samt utvide innholdet, slik at de som vil kan klikke seg videre.

Skjermbilde 2015-02-16 kl. 14.18.42

Skjermdump fra egen blogg

Jeg mener hypertekster egner seg godt til bruk i sjangere som blandt annet blogg eller nyhetsartikkel. Leseren får mulighet til å utforske videre om et gitt emne gjennom brukerstyring. Man velger altså selv om man vil klikke og søke seg videre gjennom hyperteksten, eller ei. Det fiffige ved hypertekst er at synspunkter ikke blir like nyanserte. Det finnes ofte flere sider av samme sak, derfor egner hypertekst seg godt som en veiviser til flere perspektiver.

COLOURBOX_SAMPLE8504206

Bilde: Colourbox

Hypertekst er en sentral faktor på Internettet, og jeg tror den vil bli viktigere og viktigere i årene som kommer.  Organisering etter en ikke-linær struktur åpner opp for mer fleksibilitet, samt nye måter å strukturere stoff på. Hyperteksten åpner opp for andre måter å forstå sammenhenger på. Man kan hoppe fra det ene til det andre ved få tastetrykk, samtidig som meningsdannelsen ikke svekkes. Det er ikke lengre nødvendig å følge den linære linjen for at innholdet skal skape mening.

Bloggoppgave 6, med utgångspunkt i “Å skrive for skjermen” av Martin Engebretsen

Advertisements

Operasjon nettskribent

I en moderne verden av datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner har papiravisen måttet bøte for den o, så store nettavisen. Vi oppdateres konstant, med både nyttige, og ikke fult så nyttige nyheter. Journalistene kjemper om treff, og det avles frem artikkel på artikkel til alle døgnets tider.

Potensialene for journalistene er mange i nettmediet, men likevel er det få som utnytter dette fult ut. For mange nettjournalister er antall treff på en sak blitt viktigere enn publisering av gravende og informerende journalistikk. Vi som brukere blir heller bombandert med overskrifter som “Slik vinner du” og “Dette vil du ikke gå glipp av”, mens de viktigere nyhetene blir satt til side.

COLOURBOX11647042

Bilde: Colourbox

Så hvordan få brukerne interessert i aktuelt journalistisk stoff på nett? Etter Pavliks artikkel “Innovation and the future of journalism” bør fire prinsipper oppfylles for å nå et suksessfult nettjournalistisk liv. Disse kriteriene går ut på å skrive gravende og kritisk journalistikk, der god research på etiske grunnlag står i sentrum.

Kan man ut i fra disse prinsippene oppnå et betydningsfult journalistliv i den digitale verden? De siste årene har flere nettaviser testet ut alternative metoder for publisering av nyhetsstoff på nett. Avisen The New York Times har blandt annet laget en, i mine øyne, utrolig fancy artikkel kalt A Game Of Shark and Minnow, som for meg trigger både nysgjerrighet og leselyst. En kombinasjon av tekst, bilde, animasjon og grafikk gjør dette til en nytelse for øyet. Jeg tror de fleste journalistiske sjangre ville hatt nytte av en slik fremstillig for å skape interesse og engasjement hos leseren.

IMG_1021

Bilde: Privat

Multimedia blir dermed et viktig stikkord i denne sammenheng. God journalistikk kombinert med nye. visuelle metoder som bruk av animasjoner, tabeller og beskrivende bilder vil pirre nysgjerrigheten til oss som brukere, samt gi helt nye leser- og meningsopplevelser av det journalistiske innholdet.

Etter undersøkelser gjort av TNS Gallup er Internett blitt den viktigste nyhetskilden for folk flest, det blir derfor enda viktigere at journalistene holder stø kurs i riktig retning. I en artikkel fra Dagbladet sier Jan Thoresen at  journalistikken forandrer seg, samt at substans og langsiktighet er viktig. Han nevner også at det ikke er de største nettavisene som er flinkest til nettopp dette.

Jeg vil påstå at nettjournalistikk bare blir viktigere og viktigere i årene fremover. Jeg tror neppe papiravisen vil få sin oppstandelse, derfor mener jeg mediehusene bør starte omveltningen nå! Som den amerikanske buisnessmannen Jack Welch sa – “Change before you have to”.

Time concept: computer keyboard word Time to change

Bilde: Colourbox

Bloggoppgave 5, med utgangspunkt i denne artikkelen fra The New York Times, samt Pavlik og Joe Lambarts artikler. 

Forflyttelsen, eller?

Generasjon Y. Generasjonen som har fått det digitale medium inn med morsmelken. Vi var der da MSN, Facebook og Twitter tok sin innmarsj i samfunnet. Da kommunikasjon og deling via nett ble mer populært enn faktisk kommunikasjon ansikt til ansikt.

De siste årene har utviklingen av sosiale plattformer eksplodert. Facebook, som den første store, ble lansert i Februar 2004, og har siden den gang vært “the place to be” for oss unge, helt til nå. Etter undersøkelser gjort av Piper Jaffray høsten 2014hadde Twitter og Instagram tatt ledelsen over mest brukte sosiale medier blandt unge.

Så hva kan denne forflyttingen komme av? Jeg tror mye av grunnen er at nye medieplattformer pirrer nysgjerrigheten. Samtidlig har også den eldre generasjon omsider oppdaget Facebook, noe som får oss unge til å søke “privatliv” på andre sosiale plattformer. Foreløpig har jeg sluppet billig unna med venneforespørsler fra foreldre og besteforldre, med unntak av én forespørsel fra bestemor. Jeg takket høflig nei.

I kjølevannet av eldrebølgens innmarsj, forflytter vi oss videre til andre plattformer for å kommunisere. I en artikkel fra Dagbladet April 2014 nevnes spesielt Instagram som den nye store. Bildetjenesten har blitt svært populær de siste årene. Du tar et bilde, velger et filter og publiserer kunstverket på få sekunder for hele verden å se, om du ikke har låst bruker da?

Det er nettopp dette som har blitt trenden. Etter en artikkel fra NRK Nordland forteller tiendeklassinger fra Bodø at de har en lukket og en åpen Instagramprofil. Den åpne viser en “pyntet” virkelighet, mens den lukkede er for nærmeste venner der den faktiske virkeligheten av morgentryner og grimaser vises frem.

Pictures

Bilder: Anne Schia (Fra min Instagram)

Vi er flokkdyr, og sosial deling har blitt en del av hverdagen vår, men er det faktisk reellt å si at vi flytter oss vekk fra Facebook til fordel for andre sosiale plattformer? Selv bruker jeg både Instagram, Snapchat, Twitter og også fortsatt Facebook. Dette tror jeg også er tilfellet hos andre unge. Man utforsker nye plattformer, men legger nødvendigvis ikke de gamle på hylla. Nå skal det sies at disse sosiale plattformene har ulike funksjoner, dermed tror jeg ikke Facebook har stor grunn til bekymring, ennå.

Facebook har vært en stor plattform for bedrifter, der de kan reklamere for varene sine. Som nevnt vil nok ikke unge fjerne seg fra Facebook i første omgang, men bedrifter bør se muligheten for markedsføring via andre plattformer også. I følge Kaplans artikkel Users of the World Unite bør bedrifter markedsføre seg der hvor ønsket målgruppe befinner seg. Er vi på Instagram bør markedsføringen skje via Instagram. Det trenger nødvendigvis ikke være vanskeligere å reklamere gjennom mindre åpne plattformer, man må bare tenke litt utenfor den tradisjonelle boksen.

Avslutningsvis skal det nevnes at vi også eksponeres for reklame gjennom magasiner, TV titting og radiolytting. Salgsnæringen har derfor et hav av muligheter for å markedsføre seg gjennom andre medier enn sosiale medier, men om man lykkes gjennom sosiale medier vil dette selvfølgelig være en bonus. Det er nemlig slik at man høster det man sår. 

Bloggoppgave 3, basert på pensumartikkelen Kaplan/Haenlein og disse artiklene om endringer i unges bruk av sosiale medier:

NRK HordalandDaily MailForskning.noForresterDagbladet & Dagens Næringsliv

Online-effekten

Da jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg utsatt for identitetstyveri. En person hacket seg inn på mailadressen min, og utga seg for å være meg gjennom MSN og andre sosiale medier, der han/hun kritiserte vennene mine. Jeg anmeldte dette til politiet, men fant aldri ut hvem denne noen var.

Som en del av generasjon Y har jeg vokst opp i takt med de digitale mediene. Jeg minnes de første mobiltelefonene og de store, firkantede datamaskinene som nå er blitt erstattet med smarttelefoner og syltynne brett med touchfunksjon. Internett har gått fra å være et forskningsverktøy, til å bli et verdensomspennende fenomen hvor man kan ytre meninger, kommunisere og skape virituelle verdner med bare få tastetrykk. Mange foretrekker den virituelle verden, en egenskapt fantasiverden, til fordel for det virkelige samfunnet, og det er blitt vanligere å kommunisere med hverandre via sosiale medier enn ansikt til ansikt. Har vi som brukere dermed blitt mer isolert fra samfunnet, som følge av den digitale verden?

IMG_8629

Bilde: Anne Schia

Pr. dags dato er det over 3 milliarder brukere av Internett, og antallet øker. Ingen styrer over nettet, og terskelen for hva som bør sies og publiseres er lav. Man trenger ikke stå opp for egne meninger i like stor grad som i det virkelige samfunnet. Man er kun et navn på en skjerm (et navn som ikke engang trenger å være ens eget), og for mange blir det lettere å oppføre seg litt “på kanten” av hva man ellers ville gjort.

Samfunnet står over en rekke utfordringer knyttet til digitale platformer. Identitetstyveri, mobbing og hetsing har spredd seg som ild i tørt gress, som følge av konstant tilgang til Internett. I dag er det heller uvanlig å være avkoblet fra nettet. Vi er koblet opp via telefoner, nettbrett og datamaskiner, har tilgang på jobben, på bussen, ja rett og slett over alt.

Om nettet ble regulert ville kanskje friheten bli noe innskrenket. Noe som igjen hadde skrenket inn den negative bruken som følge av de digitale mediene. Hadde man blitt oppdaget og straffet for å ha bedrevet ulovligheter på nett, ville flere kanskje tenkt gjennom hva de gjorde før de faktisk gjorde det. Fordi samfunnet har lite kontroll over nettet er det vanskelig å luke ut de med tvilende intensjoner.

På den positive siden gir nettets frihet mulighet til å skape debatt om samfunnsmessige forhold via blogger og forumer, som det overordnede samfunnet igjen har lite kontroll over. Det jeg skriver på jenterommet kan nås til andre siden av kloden på få sekunder. Ved kun få tastetrykk har vi nærmest uendelig tilgang til informasjon. Som forfatter Jon Bing en gang sa: “Bibilotekene er stort sett stengt, Internett er åpnet hele døgnet”. Vi trenger ikke lengre bevege oss utenfor husets fire vegger for å få svar på spørsmål som opplysningstiden, 2. Verdenskrig, eller kjente matoppskrifter for den saks skyld.

Internett er under konstant utvikling, og jeg tror det er viktig at vi som samfunn utvikler oss i takt med det digitale mediet. Om vi tilegner oss mer kunnskap og bruker et snev av fornuft, tror jeg ikke nødvendigvis det vil skade samfunnet i stor skala. Som den gyldne regel så pent uttrykker – “gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg”. 

Bloggoppgave 2, basert på Lawrence Lessings “Code verson 2.0”.

Mål og mening

2015. Jeg starter med blanke ark. Et nytt semester, samt et nytt år er i full gang, og jeg bretter opp ermene til KOM109. Digitale medier er i vinden som aldri før, men å formidle gjennom slike plattformer er ikke alltid like enkelt. Hvordan kan jeg holde på et publikum? Hva slags kommunikative grep kan jeg bruke for å gjøre teksten interessant? Hva må jeg gjøre for å nå ut til flest mulig?

Jeg ønsker å lære sammenheng mellom god formidling og interessante tekster. Innarbeide meg et mer kritisk og vurderende syn på digitale medier, samt metoder for formidling. Jeg vet ikke om det finnes noen fasitsvar på dette, men jeg ønsker å bli mer innsiktsfull til nettbaserte medier, noe jeg tror dette kurset kan hjelpe meg med. Jeg tror derfor at en kombinasjon av forelesning og gruppebasert undervisning kan være til nytte for å få teoretisk, og praktisk lærdom til digital formidling.

Social Media Chalk Drawing

 

Bilde: Colourbox

Mine mål for kurset er å få forståelse på spørsmålene jeg nevner ovenfor, samt bli en bedre skribent, og kritikker til de digitale mediene. Internettets uendelige verden åpner for en hel del av muligheter, der vi som brukere også kan være produsenter. Rollen som passiv mottaker viskes ut i det digitale mediumet, noe som gjør den digitale verdenen svært interessant i mine øyne.

Bloggoppgave 1