Samspillet

Jeg venter ikke lengre på at den dagsferske avisen i tabloidformat skal dumpe ned i postkassen. Nei, her i huset er det kun få tastetrykk som skal til for å oppdateres på dagens nyheter. Nyhetsredaksjoner som Aftenposten, VG og Dagbladet har jo likevel tatt i bruk nettmediet, derfor velger jeg gledlig gratis tilgang døgnet rundt til fordel for det gode, men gamle avisabonnementet.

COLOURBOX7073038

Bilde: Colourbox

Siden 90-tallet har stigningen av brukere til the Word Wide Web steget jevnt og trutt. Derfor har også nyhetsredaksjonenes nettmedier blitt svært viktige for deling av verdensomspennende nyheter. Aktuelle saker publiseres døgnet rundt, og mulighetene er større i nettmediet enn i papiravisen og det tradisjonelle fjernsynet. Nettmediet åpner opp for toveis-kommunikasjon, samt brukerstyring. Dermed har nettbrukere større mulighet for deltakelse enn avisleserne. Etter en undersøkelse gjort av Martin Egebretsen om “Nettavisen og deres brukere”, ble konklusjonen den at “nettavislesere er aktive utforskere som igjen er ute etter sakelig informasjon som kan tilpasses deres behov.”

Spørsmålet blir da hvordan nyhetsredaksjonene kan utnytte nettmediets mektige potensial, da på grunnlag av brukernes krav. Viktigheten ved sakelig informasjon er ikke noe man skal kimse av. Etter Parasie og Dagiral undersøkelse er det ikke alltid slik at det som bør publiseres av viktige saker, ikke alltid kommer frem i lyset, grunnet dataundersøkelser gjort av “programmeringsjournalister” som heller publiserer mindre viktige saker de tror skal “være nytte” for nettavisleserne.

Internettet gir brukerne muligheter for kommunikasjon og samhandlig med redaksjonene. Friheten er mye større i nettmediet. Man kan søke opp nærmest hva som helst av nyheter, og få svar før man rekker å blunke. Dette kan skape utfordringer for redaksjonene da de må utarbeide nyhetsstoff som fanger oppmerksomheten til leseren slik at antall besøkende på siden øker. Nettmediet gir mulighet for redaksjonene til å koble saker sammen i det uendelige, samt legge ved interessante illustrasjoner for å skape større interesse rundt innholdet (se dette innlegget for multimodalitet).

For mange journalister har blogging blitt svært populært de seneste årene. Etter dette innlegget fra Online Journalism Blog gir blogging sjanse for andre til å komme med tilleggsinformasjon om emnet, samt forslag og meninger. Dette skaper kommunikasjonsmuligheter og større samspill mellom journalist og nettbruker, dermed blir ikke leseren like passiv som i de tradisjonelle mediene.

COLOURBOX_SAMPLE4638973

Bilde: Colourbox

Et godt eksempel der brukere kan komme med meninger og aktuelt stoff er CNNs side iReport. Her lar de frivillige samfunnsinteresserte over hele verden bidra med nyhetsstoff fra alle kriker og kroker av kloden. Dette gir mulighet for stor mediedekning, samt et mer reelt bilde av virkeligheten, sammenliknet med de som kun publiserer nyhetssaker etter interessemålinger fra statistikker og kakediagrammer.

Skjermbilde 2015-02-20 kl. 12.23.24

Skjermdump fra CNN iReport

Til syvende og sist tror jeg det handler om innovasjon og kreative løsninger på tradisjonelle tankeganger. Det er viktig at nyhetsredaksjonene tenker ut nye metoder for nyhetsformidling i det digitale mediet. Etter en artikkel fra The Atlantic er det ikke alltid saken i seg selv som fanger leseres oppmerksomhet, men heller hvordan saken formidles ut til folket. Med andre ord, det bør være noe nytt og spennende. Noe morsomt, som nettbrukerne ikke har sett før. Om nysgjerrigheten pirres vil antall klikk komme som perler på en snor.

Bloggoppgave 7, med utgangspunkt i artikler fra The Atlantic, Online Journalism blog og The New York Times, samt pensumartiklene  iReporting av Palmer, og Data-driven journalism av  Parasie & Dagiral.

Et hav av muligheter

Jeg sitter for øyeblikket å leser en artikkel fra Aftenposten angående terrorangrepet i København. Plutselig dukker det opp en uthevet lenke kalt “kart over det dramatiske terrordøgnet”, og jeg velger dermed å klikke på denne. På få sekunder åpnes en ny side med en illustrasjon av et kart for hvor skytingen fant sted. Den digitale revolusjonen har gjort lesing til noe annet enn det en gang var. Nettet åpner for nye muligheter, og man trenger ikke lengre bla seg fra side til side i en bestemt rekkefølge som i en bok, avsnitt for avsnitt.

Hypertekst er et sentralt ord når det kommer til digitale medier. Det er nemlig slik at dette inngår i de fleste tekster publisert på nett. Funksjonen til hyperteksten fungerer slik at du trykker på en uthevet kobling (også kalt peker) i teksten, som så vil transportere deg til en ny tekst på andre siden av koblingen, med forhåpentligvis noenlunde relatert innhold til teksten du opprinnelig utforsket.

Illustrasjon av hypertekstens funksjon:

http___makeagif.com__media_2-10-2015_BaP3V_

 Animasjon: Privat

Bruk av hypertekst kan både ha fordeler og ulemper. Om man benytter seg av fenomenet på riktig måte, kan det fungere svært så bra, men fallgruvene er også mange. Da spesielt med tanke på leserens sammenhengede forståelse (koherens), og meningsdannelse av innholdet. En blogg eller nyhetsartikkel med utallige hyperlenker kan i første omgang forstyrre flyten i lesingen, men den kan også skape uforståelighet til innholdet dersom koblingen sender deg til en side som har liten relasjon til innholdet du utforsket på det opprinnelige nettstedet.

Etter Martin Engebretsens bok “Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk” poengteres det at man må ta hensyn til leserens behov for sammenheng. Man kan ikke pøse på med hypertekst og tro at dette gir leseren mer forståelighet. Dette må altså gjøres på en fornuftig og hensiktsmessig måte. Det er viktig at leseren ser en meningshelhet ved alle hypertekstene, og at sammenhengen mellom dem gir forståelse for leseren.

Det positive ved bruk av hypertekster er at man gir et større innhold til en tekst. Dette ved å supplementere med lenker til andre tekster med et relaterende emne. Her på bloggen har jeg selv benyttet meg av hyperlenker i flere innlegg (se bilde nedenfor), både for å referere, samt utvide innholdet, slik at de som vil kan klikke seg videre.

Skjermbilde 2015-02-16 kl. 14.18.42

Skjermdump fra egen blogg

Jeg mener hypertekster egner seg godt til bruk i sjangere som blandt annet blogg eller nyhetsartikkel. Leseren får mulighet til å utforske videre om et gitt emne gjennom brukerstyring. Man velger altså selv om man vil klikke og søke seg videre gjennom hyperteksten, eller ei. Det fiffige ved hypertekst er at synspunkter ikke blir like nyanserte. Det finnes ofte flere sider av samme sak, derfor egner hypertekst seg godt som en veiviser til flere perspektiver.

COLOURBOX_SAMPLE8504206

Bilde: Colourbox

Hypertekst er en sentral faktor på Internettet, og jeg tror den vil bli viktigere og viktigere i årene som kommer.  Organisering etter en ikke-linær struktur åpner opp for mer fleksibilitet, samt nye måter å strukturere stoff på. Hyperteksten åpner opp for andre måter å forstå sammenhenger på. Man kan hoppe fra det ene til det andre ved få tastetrykk, samtidig som meningsdannelsen ikke svekkes. Det er ikke lengre nødvendig å følge den linære linjen for at innholdet skal skape mening.

Bloggoppgave 6, med utgångspunkt i “Å skrive for skjermen” av Martin Engebretsen

Operasjon nettskribent

I en moderne verden av datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner har papiravisen måttet bøte for den o, så store nettavisen. Vi oppdateres konstant, med både nyttige, og ikke fult så nyttige nyheter. Journalistene kjemper om treff, og det avles frem artikkel på artikkel til alle døgnets tider.

Potensialene for journalistene er mange i nettmediet, men likevel er det få som utnytter dette fult ut. For mange nettjournalister er antall treff på en sak blitt viktigere enn publisering av gravende og informerende journalistikk. Vi som brukere blir heller bombandert med overskrifter som “Slik vinner du” og “Dette vil du ikke gå glipp av”, mens de viktigere nyhetene blir satt til side.

COLOURBOX11647042

Bilde: Colourbox

Så hvordan få brukerne interessert i aktuelt journalistisk stoff på nett? Etter Pavliks artikkel “Innovation and the future of journalism” bør fire prinsipper oppfylles for å nå et suksessfult nettjournalistisk liv. Disse kriteriene går ut på å skrive gravende og kritisk journalistikk, der god research på etiske grunnlag står i sentrum.

Kan man ut i fra disse prinsippene oppnå et betydningsfult journalistliv i den digitale verden? De siste årene har flere nettaviser testet ut alternative metoder for publisering av nyhetsstoff på nett. Avisen The New York Times har blandt annet laget en, i mine øyne, utrolig fancy artikkel kalt A Game Of Shark and Minnow, som for meg trigger både nysgjerrighet og leselyst. En kombinasjon av tekst, bilde, animasjon og grafikk gjør dette til en nytelse for øyet. Jeg tror de fleste journalistiske sjangre ville hatt nytte av en slik fremstillig for å skape interesse og engasjement hos leseren.

IMG_1021

Bilde: Privat

Multimedia blir dermed et viktig stikkord i denne sammenheng. God journalistikk kombinert med nye. visuelle metoder som bruk av animasjoner, tabeller og beskrivende bilder vil pirre nysgjerrigheten til oss som brukere, samt gi helt nye leser- og meningsopplevelser av det journalistiske innholdet.

Etter undersøkelser gjort av TNS Gallup er Internett blitt den viktigste nyhetskilden for folk flest, det blir derfor enda viktigere at journalistene holder stø kurs i riktig retning. I en artikkel fra Dagbladet sier Jan Thoresen at  journalistikken forandrer seg, samt at substans og langsiktighet er viktig. Han nevner også at det ikke er de største nettavisene som er flinkest til nettopp dette.

Jeg vil påstå at nettjournalistikk bare blir viktigere og viktigere i årene fremover. Jeg tror neppe papiravisen vil få sin oppstandelse, derfor mener jeg mediehusene bør starte omveltningen nå! Som den amerikanske buisnessmannen Jack Welch sa – “Change before you have to”.

Time concept: computer keyboard word Time to change

Bilde: Colourbox

Bloggoppgave 5, med utgangspunkt i denne artikkelen fra The New York Times, samt Pavlik og Joe Lambarts artikler.