Forflyttelsen, eller?

Generasjon Y. Generasjonen som har fått det digitale medium inn med morsmelken. Vi var der da MSN, Facebook og Twitter tok sin innmarsj i samfunnet. Da kommunikasjon og deling via nett ble mer populært enn faktisk kommunikasjon ansikt til ansikt.

De siste årene har utviklingen av sosiale plattformer eksplodert. Facebook, som den første store, ble lansert i Februar 2004, og har siden den gang vært “the place to be” for oss unge, helt til nå. Etter undersøkelser gjort av Piper Jaffray høsten 2014hadde Twitter og Instagram tatt ledelsen over mest brukte sosiale medier blandt unge.

Så hva kan denne forflyttingen komme av? Jeg tror mye av grunnen er at nye medieplattformer pirrer nysgjerrigheten. Samtidlig har også den eldre generasjon omsider oppdaget Facebook, noe som får oss unge til å søke “privatliv” på andre sosiale plattformer. Foreløpig har jeg sluppet billig unna med venneforespørsler fra foreldre og besteforldre, med unntak av én forespørsel fra bestemor. Jeg takket høflig nei.

I kjølevannet av eldrebølgens innmarsj, forflytter vi oss videre til andre plattformer for å kommunisere. I en artikkel fra Dagbladet April 2014 nevnes spesielt Instagram som den nye store. Bildetjenesten har blitt svært populær de siste årene. Du tar et bilde, velger et filter og publiserer kunstverket på få sekunder for hele verden å se, om du ikke har låst bruker da?

Det er nettopp dette som har blitt trenden. Etter en artikkel fra NRK Nordland forteller tiendeklassinger fra Bodø at de har en lukket og en åpen Instagramprofil. Den åpne viser en “pyntet” virkelighet, mens den lukkede er for nærmeste venner der den faktiske virkeligheten av morgentryner og grimaser vises frem.

Pictures

Bilder: Anne Schia (Fra min Instagram)

Vi er flokkdyr, og sosial deling har blitt en del av hverdagen vår, men er det faktisk reellt å si at vi flytter oss vekk fra Facebook til fordel for andre sosiale plattformer? Selv bruker jeg både Instagram, Snapchat, Twitter og også fortsatt Facebook. Dette tror jeg også er tilfellet hos andre unge. Man utforsker nye plattformer, men legger nødvendigvis ikke de gamle på hylla. Nå skal det sies at disse sosiale plattformene har ulike funksjoner, dermed tror jeg ikke Facebook har stor grunn til bekymring, ennå.

Facebook har vært en stor plattform for bedrifter, der de kan reklamere for varene sine. Som nevnt vil nok ikke unge fjerne seg fra Facebook i første omgang, men bedrifter bør se muligheten for markedsføring via andre plattformer også. I følge Kaplans artikkel Users of the World Unite bør bedrifter markedsføre seg der hvor ønsket målgruppe befinner seg. Er vi på Instagram bør markedsføringen skje via Instagram. Det trenger nødvendigvis ikke være vanskeligere å reklamere gjennom mindre åpne plattformer, man må bare tenke litt utenfor den tradisjonelle boksen.

Avslutningsvis skal det nevnes at vi også eksponeres for reklame gjennom magasiner, TV titting og radiolytting. Salgsnæringen har derfor et hav av muligheter for å markedsføre seg gjennom andre medier enn sosiale medier, men om man lykkes gjennom sosiale medier vil dette selvfølgelig være en bonus. Det er nemlig slik at man høster det man sår. 

Bloggoppgave 3, basert på pensumartikkelen Kaplan/Haenlein og disse artiklene om endringer i unges bruk av sosiale medier:

NRK HordalandDaily MailForskning.noForresterDagbladet & Dagens Næringsliv

Advertisements

Online-effekten

Da jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg utsatt for identitetstyveri. En person hacket seg inn på mailadressen min, og utga seg for å være meg gjennom MSN og andre sosiale medier, der han/hun kritiserte vennene mine. Jeg anmeldte dette til politiet, men fant aldri ut hvem denne noen var.

Som en del av generasjon Y har jeg vokst opp i takt med de digitale mediene. Jeg minnes de første mobiltelefonene og de store, firkantede datamaskinene som nå er blitt erstattet med smarttelefoner og syltynne brett med touchfunksjon. Internett har gått fra å være et forskningsverktøy, til å bli et verdensomspennende fenomen hvor man kan ytre meninger, kommunisere og skape virituelle verdner med bare få tastetrykk. Mange foretrekker den virituelle verden, en egenskapt fantasiverden, til fordel for det virkelige samfunnet, og det er blitt vanligere å kommunisere med hverandre via sosiale medier enn ansikt til ansikt. Har vi som brukere dermed blitt mer isolert fra samfunnet, som følge av den digitale verden?

IMG_8629

Bilde: Anne Schia

Pr. dags dato er det over 3 milliarder brukere av Internett, og antallet øker. Ingen styrer over nettet, og terskelen for hva som bør sies og publiseres er lav. Man trenger ikke stå opp for egne meninger i like stor grad som i det virkelige samfunnet. Man er kun et navn på en skjerm (et navn som ikke engang trenger å være ens eget), og for mange blir det lettere å oppføre seg litt “på kanten” av hva man ellers ville gjort.

Samfunnet står over en rekke utfordringer knyttet til digitale platformer. Identitetstyveri, mobbing og hetsing har spredd seg som ild i tørt gress, som følge av konstant tilgang til Internett. I dag er det heller uvanlig å være avkoblet fra nettet. Vi er koblet opp via telefoner, nettbrett og datamaskiner, har tilgang på jobben, på bussen, ja rett og slett over alt.

Om nettet ble regulert ville kanskje friheten bli noe innskrenket. Noe som igjen hadde skrenket inn den negative bruken som følge av de digitale mediene. Hadde man blitt oppdaget og straffet for å ha bedrevet ulovligheter på nett, ville flere kanskje tenkt gjennom hva de gjorde før de faktisk gjorde det. Fordi samfunnet har lite kontroll over nettet er det vanskelig å luke ut de med tvilende intensjoner.

På den positive siden gir nettets frihet mulighet til å skape debatt om samfunnsmessige forhold via blogger og forumer, som det overordnede samfunnet igjen har lite kontroll over. Det jeg skriver på jenterommet kan nås til andre siden av kloden på få sekunder. Ved kun få tastetrykk har vi nærmest uendelig tilgang til informasjon. Som forfatter Jon Bing en gang sa: “Bibilotekene er stort sett stengt, Internett er åpnet hele døgnet”. Vi trenger ikke lengre bevege oss utenfor husets fire vegger for å få svar på spørsmål som opplysningstiden, 2. Verdenskrig, eller kjente matoppskrifter for den saks skyld.

Internett er under konstant utvikling, og jeg tror det er viktig at vi som samfunn utvikler oss i takt med det digitale mediet. Om vi tilegner oss mer kunnskap og bruker et snev av fornuft, tror jeg ikke nødvendigvis det vil skade samfunnet i stor skala. Som den gyldne regel så pent uttrykker – “gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg”. 

Bloggoppgave 2, basert på Lawrence Lessings “Code verson 2.0”.

Mål og mening

2015. Jeg starter med blanke ark. Et nytt semester, samt et nytt år er i full gang, og jeg bretter opp ermene til KOM109. Digitale medier er i vinden som aldri før, men å formidle gjennom slike plattformer er ikke alltid like enkelt. Hvordan kan jeg holde på et publikum? Hva slags kommunikative grep kan jeg bruke for å gjøre teksten interessant? Hva må jeg gjøre for å nå ut til flest mulig?

Jeg ønsker å lære sammenheng mellom god formidling og interessante tekster. Innarbeide meg et mer kritisk og vurderende syn på digitale medier, samt metoder for formidling. Jeg vet ikke om det finnes noen fasitsvar på dette, men jeg ønsker å bli mer innsiktsfull til nettbaserte medier, noe jeg tror dette kurset kan hjelpe meg med. Jeg tror derfor at en kombinasjon av forelesning og gruppebasert undervisning kan være til nytte for å få teoretisk, og praktisk lærdom til digital formidling.

Social Media Chalk Drawing

 

Bilde: Colourbox

Mine mål for kurset er å få forståelse på spørsmålene jeg nevner ovenfor, samt bli en bedre skribent, og kritikker til de digitale mediene. Internettets uendelige verden åpner for en hel del av muligheter, der vi som brukere også kan være produsenter. Rollen som passiv mottaker viskes ut i det digitale mediumet, noe som gjør den digitale verdenen svært interessant i mine øyne.

Bloggoppgave 1